Renewal Manifestation (2022) for organ, alto saxophone and string trio is the new ambient meets contemporary music composition of Australian, Copenhagen-based sax player-composer Calum Builder. This composition approaches the organ, played by Svend Hvidtfelt Nielsen, as a living «creature being taught to breathe and sigh», as Builder puts it.
Builder describes his work as stemming from a fascination with rituals and ‘post-religious spirituality’. His compositions intertwine minimalist structures with masses of sound and engage in a wide range of fields such as modern composition, improvised music, sound art and installations. A period of extensive practice combining the saxophone and pipe organ led Builder to build his own ‘(Re)constructed Pipe Organ’ — a dismantled pipe organ, rescued from old churches that is reassembled in a mesmerizing tangle of extensive tubing and a multitude of pipes.
Renewal Manifestation, with Builder playing the alto sax and musicians from the Danish Crush String Collective (violinist Maria Jagd, violist Pauline Hogstrand and cellist Oda Dyrnes) is concerned with stories of mystic visions and experiences that are poured out upon those who have sought communication with divine spirits, and as Builder devised it, ask the listeners to feel themselves «embraced at the threshold of that world, and being seduced into it». The organ in this composition is of the KoncertKirken in Copenhagen, where Renewal Manifestation was first performed during the 2022 edition of the Copenhagen Jazz Festival.
Builder found ways to defamiliarise the organ’s sound to create eerie multiphonics, and alongside these ghostly, monster-like gasps, the violin, viola and cello, as well as Builder’s sax, add their own textures of scratches, whistles, crackles and rustles, following a complex choreography of breaths and bow actions. Author Tim Rutherford-Johnson imagines the reanimated organ in Renewal Manifestation as the draugr of Norse mythology or the Icelandic aptrganga (‘again-walker’), or the Celtic barrow-wight, an elusive and unsettling sonic entity that was brought back from the dead, even if not fully back to life. A perfect description of this mysterious yet highly immersive listening experience.
Eyal Hareuveni
……….
Den australske saksofonisten, komponisten og orkesterlederen Calum Builder holder hus i København. Han er medlem av musikerkollektivet ILK, hvor han sammen med pianisten Matt Choboter i 2023 gjorde platen Locusts and Honey. Men han er kanskje mest kjent for sine verk for større besetning, og hans utmerkede verk Murmuration kom også i 2012 på Barefoot Records, hvor han arbeider med et ensemble på 11 musikere, blant annet med de norske, Københavnboende musikerne Erik Kimestad (trompet), Kristian Tangvik (tuba), Håkon Guttormsen (trompet) og Oda Dyrnes (cello).
Hans nye prosjekt der en kombinasjon av klassisk og ambient musikk, hvor orgel, traktert av Svend Hvidtfelt Nielsen, er en viktig ingrediens sammen med altsaksofon, som Builder tar hånd om, og CRUSH String Collective, som i denne versjonen består av Maria Jagd på fiolin, Pauline >Hogstrand på bratsj og Oda Dyrnes på cello. Verket dreier seg rundt «historier om mystiske visjoner og opplevelser som gis de som har søkt kommunikasjon med guddommelige ånder… vi kan føle oss omfavnet ved terskelen til den verden og bli forført inn i den», som det står å lese om prosjektet.
Vi får fem deler, og det hele starter med «Breath and Waves, Wheels within Wheels» med relativt mørkt og kraftig orgelspill som setter en solid standard for resten av utgivelsen. Etter end dramatisk start, kommer de andre musikerne nærmest smygende, men hele veien er det orgelet til Hvidtfelt Nielsen som føres oss gjennom noe som (nesten) kan føles som en slags dødsmesse. Altsaksofonen og strykerne slipper bare så vidt til i åpningen, mer med små kommentarer til det voldsomme orgelspillet, men når de dukker opp, er det med spennende innspill. Men etter hvert som åpningsdelen utvikler seg, nærmest «presser» de andre musikerne seg fram, og bidrar til at delen blir en usedvanlig spennende sak.
«Birth/Rebirth/ Birth/Rebirth/ Birth/Rebirth/Birth» fortsetter litt i samme sjangeren. Men her er ikke orgelet like dramatisk, og det gir større åpning for de andre musikerne. Men også her er lydbildet temmelig massivt, og jeg tenker at dette ikke er noe man skal sette på når man har middagsgjester, uten at de befinner seg godt inne i denne dramatiske sjangeren fra før. Men det er spennende – ytterst spennende hvordan kirkeorgelet nærmest svever oppe under kirketaket, eller befinner seg langt der nede i krypten, men resten av musikerne jobber knallhardt med å få formidlet sine ideer og innspill. Mot slutten er det altsaksofonen og strykerne som overtar, og tar oss trygt «i havn» med samtidsmusikalsk, fritt, men samtidig vakkert spill.
I «Still small voices» får altsaksofonen og strykerne åpne i et samtidsmusikalsk landskap hvor det bare er å lukke øynene og drømme seg inn i en mystisk skog i sort/hvitt, hvor man ikke aner hva som lurer bak neste tre. Det er de tre strykerne som får boltre seg i fronten i starten, mens orgelet ligger som en truende sky i bakgrunnen og gjør at hjertefrekvensen øker betraktelig. CRUSH String Colledctive er perfekte til dette oppdraget, og sammen med Buikder vet de akkurat hvilke «knapper» de skal trykke på, for å «skremme oss. Dette er platas korteste del, og klokkes inn på 3:29, men jeg føler jeg hadde trengt mer av dette for å få hjertefrekvensen ned på normalt nivå igjen.
Og da vet jeg ikke hvor mye det hjelper med «Where you go, I go». Men orgelet er ikke like dramatisk her, men det skaper bilder og historier som jeg er overbevist om at skaperne av danske krimserier for fjernsyn ville drept for å få bruke. Her går altsaksofonen fint sammen med strykerne, og den kirkelignende akustikken får meg til å føle at jeg er tilbake i Koncertkirken på Blågaards plass på Nørrebro igjen. Dette er en fin og annerledes del, som passer perfekt inn i kirkens akustikk, med et deilig og tungt orgelspill, relativt frittgående strykere og en altsaksofon med mye romklang.
Så avslutter de med «Birth/Rebirth/ Birth/Rebirth/ Birth/Rebirth/Birth (Radio Edit)», hvor de er tilbake med et relativt kraftig orgel. Men om denne versjonen er vesentlig annerledes enn andresporet, er jeg ikke i stand til å kontrollere. Men jeg føler at «radio versjonen» er litt mer tilgjengelig for radiobruk enn den første. Det er ikke like tungt orgel, og saksofonen og strykerne kommer mer til sin rett. Men om det blir veldig mye radiospilling, må det ha skjedd store, positive ting i dansk radio. For dette er ikke akkurat «folk flest» i Danmark lytter til til vanlig. Men for oss som nå er blitt vant til å høre Calum Builders særpregede, tunge, massive og dramatiske orgelverk, blir denne sistedelen nesten som fløyel i ørene.
Selv om dette ikke er musikk jeg hører på hver dag, så fascinerer den meg. Den gir meg en rekke historier som handler om dramatiske krim-serier av beste merke, som danskene er så dyktige på. Og samarbeidet mellom Builder, organist Svend Hvidtfelt Nielsen og de tre damene i CRUSH String Collective er tett og fint, og gir meg noe som nesten kan regnes som hjerteflimmer. Og er jeg i København og dette blir fremført i for eksempel i Koncertkirken, så lover jegg å møte opp. For dette er spennende!
Jan Granlie
Calum Builder (alto saxophone), Svend Hvidtfelt Nielsen (organ), Maria Jagd (violin), Pauline Hogstrand (viola), Oda Dyrnes (cello)
