Flukten er et slags norsk superlag, som nå er ute med sin andre langspiller, etter Velkommen Håp som kom i 2021. Bandet består av saksofonisten Hanna Paulsberg, gitaristen Marius Klovning, bassisten Bárður Reinert Poulsen og trommeslageren Hans Hulbækmo. Og komposisjonene er i hovedsak skrevet av Hulbækmo, mens Klovning står ansvarlig for to av de åtte låtene. Innspillingen er gjort i Propeller studio i Oslo, pluss på konsert i Svolvær og på Dokkhuset i Trondheim i mai og september 2023 og i februar 2024.
Vi kjenner godt til de fleste av prosjektene hvor Paulsberg inngår. Og det er jazz som går i de fleste, nyere retninger. Hun gjorde «Tingingsverket» på Vossa Jazz for noen uker siden, hvor hun hyllet countryen, som hun vokste opp med, hun spiller med bandet Gurls, i Trondheim Jazzorkester og hun har sitt eget band Hanna Paulsberg Concept. Og en som ofte dukker opp i de samme konstellasjonene er trommeslageren Hans Hulbækmo. Men han går enda lengre i sin musikalske utfoldelse, fra soloprosjekt, han var den siste trommeslageren i supergruppa Atomic, han er med i Hanna Paulsberg Concept, spiller med Gard Nilssen Supersonic Orchestra og nesten overalt hvor de trenger en kreativ trommeslager. Han har gjort plater med Broen, Moskus, Skadedyr, Sommerfuglfisk og med Hulbækmo/Jacobsen Familieorkester. Og dette er kun noen få av de prosjektene den unge trommeslageren har rukket å medvirke i siden han gikk på Jazzlinja på NTNU i Trondheim.
Bárður Reinert Poulsen kommer opprinnelig fra Færøyene, men har bodd i Trondheim, hvor han har studert ved Jazzlinja, og blitt med i en rekke band med basis i byen, mens gitaristen Marius Klovning kommer fra Voss, men er bosatt i Oslo. Han er kjent fra band som Skadedyr og Hullyboo. Han har også bakgrunn fra Jazzlinja i Trondheim, men er også opptatt av musikk i vise- og folkemusikktradisjonen.
Jeg må si jeg ble noe overrasket da jeg satte på platen første gang. For i «Flukten» starter det med bass som nesten kan høres ut som en kantate av salige Johan Sebastian Bach. Men det varer kun noen få sekunder før Paulsberg kommer inn med saksofonen og Klovning og Hulbækmo legger seg tett på. Så utvikler låten seg til å bli en nydelig sak hvor Paulsbergs tenorsaksofon, med tyngde, legger seg i front. Hulbækmo styrer det hele med pågående trommespill sammen med Poulsens bass, mens Klovning legger fint gitarspill tett på Paulsberg. Det kan nesten høres ut som at han vil «rocke» opp låten mot slutten, og han får med seg Paulsberg i en tøff avslutning.
«Omar’s Theme» er skrevet av Klovning. Og det er han som fører an og «introduserer» låta for oss og Paulsberg, som legger seg sammen med Klovning i temaet, som jeg får en fornemmelse av at kunne vært gjort av en ung Bill Frisell. Poulsen gjør en fin bass-solo mens Klovning er innom en rekke av de gitaristene som vi husker fra en del alternative rockeband på 80- og 90-tallet, og som har gått over i den friere improvisasjonen. Og hans solo her kunne nesten vært gjort av Mark Ribot. Strålende!
Og slik fortsetter de. «Abundans», den andre av Klovnings komposisjoner, er en nydelig, gitarbasert låt, hvor hans klare og fine gitarspill legger veien åpen for Paulsber, som nærmestt kommer smygende inn for å gjøre temaet komplett. En nydelig gitarbasert komposisjon hvor Frisell igjen lurer i bakgrunnen, før vi får Hulbækmos «Mandela», som er en hyllest, men en relativt komplisert en. Her tror jeg både Klovning og Paulsberg har fått «svette» før alt satt som det skulle. Men de fikser det på en perfekt måte, og samspillet og kommunikasjonen mellom saksofon og gitar er perfekt over Hulbækmos «lekne» trommespill og Poulsens fine bass-spill.
«Dekonstruert komle» er, utvilsomt, Hulbækmos låt. Også her er åpningen nesten som Bach, som låten legger seg tett på, med gitar og saksofon sammen med bass. Kanskje forbinder østerdølen Hulbækmo nasjonalretten for vestlendinger og trøndere, komle, med lyden av en bass, for det er rundt bassen denne låten utvikler seg på en fremragende måte, før vi får «Monica fra Svolvær», som jeg er overbevist om at jeg ikke traff de årene jeg bodde i Lofoten. Men hun var tydelig til stede da Flukten spilte i Lofoten den 22. september 2023, og Hulbækmo har vel «spottet» henne fra trommestolen bak på scenen. Poulsen avleverer en deilig bass-solo (nesten) helt i «fire flate», som Hulbækmo «leker seg med», før Klovnings fine gitarspill kommer inn. Her har han koblet inn noen effektbokser, som gjør gitaren nærmest om til en gitarsynth, som han mestrer på en strålende måte, før Paulsberg bygger opp en fin tenorsaksofonsolo over de andre musikerne, og vi får, kanskje, platas mest spennende sekvens, hvor Paulsberg nærmest overgår seg selv hvor vi hører inspirasjoner fra «alle» de tøffeste tenorsaksofonistene fra 90-tallet. Og legg merke til Klovnings utmerkede gitarspill under og ved siden av Paulsberg. Og mot slutten dukker det opp strofer som kunne vært gjort av Dollar Brand (Abdullah Ibrahim). Mesterlig! Og publikum i Svolvær, inklusive Monica, elsker tydeligvis denne låta.
«Sir Henry», er en roligere komposisjon, hvor Klovnings legger noen sanselige akkorder under Paulsbergs nydelige tenorsaksofonspill, en nydelig ballade som nesten stopper helt opp, men hvor bandet, med få toner, gjør dette til en deilig ballade, med et ggitarspill som tar oss (nesten) inn i Terje Rypdals musikalske verden. Så avrunder de dette settet med «Bjørni sover», begge de to siste er gjort live på Dokkhuset i Trondheim. Dette er en rolig avrunder med nydelig spill over hele linja, og med Paulsberg og Klovning i front, og med Poulsens bass liggende tett på Paulsbergs spill, mens komponisten ligger pent og rolig over trommene i bakgrunnen. Men også her endrer låten seg, spesielt i Klovnings nydelige gitarsolo, som er personlig og kreativ over Hulbækmos trommer, før de roer det hele ned mot slutten, og vi kan puste ut.
Dette er blitt en plate jeg måtte spille noen ganger før jeg virkelig kom helt inn til «beinet» i musikken. Jeg har ikke hørt debutplata, men skal man dømme etter Eyal Hareuvenis anmeldelse her på salt peanuts*, og det skal man jo, så kom bandet godt fra debuten. Og andreplata er blitt en riktig godbit av temaer som utvikles på en strålende måte av fire utmerkede musikere som alle vet i hvilken retning de skal ta låtene. Jeg har hørt både Poulsen, Paulsberg og Hulbækmo gjøre magiske ting ut av små, musikalske temaer tidligere, og de har alltid imponert. Men jeg kan ikke huske å ha hørt Klovning så til de grader på alerten som på denne innspillingen. Strålende!
Jan Granlie
Hanna Paulsberg (tenor saxophone), Marius Klovning (guitar), Bárður Reinert Poulsen (bass), Hans Hulbækmo (drums)
