Vidya er en vokalist og pianist som er født i India, men er oppvokst i Gävle i Sverige. Dette er hennes tredje utgivelse etter Peace Play og The Papillon, som begge fikk mye positiv oppmerksomhet i Sverige. Siden 2016 har hun spilt mye med trommeslageren Jon Fält, som også spiller en viktig rolle på denne utgivelsen, og bassisten Magnus Bergström traff hun på Musikhögskolan i Göteborg i 2002. I tillegg har de fått med seg den britiske gitaristen Rob Luft, som de senere årene har dukket opp både på plater og jazzscener i Skandinavia med for eksempel John Surmans og Ellen Andrea Wangs nyere prosjekter. I tillegg medvirker Lisa Rydberg på bakgrunnsvokal.
Platetittelen Adi Shakti betyr primal kraft, og er et hinduistisk mantra somkommer av den gudommelige, opprinnelige kraften alle har inne i oss, som kan sammenfattes med alt det vi som mennesker skaper med våre liv. Adi Shakti er den energien og de tanker Vidya henter ut fra de indiske rumi-diktene, og er en basis for all den musikken og de tekstene Vidya serverer i musikken som vi får et innblikk i på denne utgivelsen. Hun har skrevet alle tekstene og de fleste melodiene, mens to av låtene er skrevet av henne, sammen med Rob Luft, og det hele er innsplt i Salt studio i Gävle i løpet av 2023.
For Vidya og musikerne, er den indiske rumi-diktningen viktig. Og jeg føler jeg får bedre innsikt i musikken med å få denne kunnskapen mens jeg lytter til musikken. Og jeg synes kanskje det skulle kommet bedre fram i coverteksten, og ikke kun i presseskrivet. For vet man ikke bakgrunnen for musikken, er det kanskje litt vanskelig å skille musikken fra en mer konvensjonell utgivelse. For det er ikke mye i disse åtte sporene som minner om at dette er musikk med indisk bakgrunn. Det blir litt for ofte en utgivelse som føyer seg inn i litt for mange andre, «vanlige» vokalplater i skjæringspunktet mellom jazz og lettere popmusikk.
I Vidyas tekster kan man, hvis man følger riktig godt med, merke litt av sårheten Vidya må føle etter først å ha mistet sin biologiske, indiske mor, for så, etter altfor kort tid, også miste sin svenske mor. Å miste to mødre på kort tid påvirket Vidya dypt på flere plan. Og her fant hun trøst i et rumi-dikt som hun begynte å komponere musikk utfra. «Out beyond ideas of wrongdoing / and rightdoing there is a field, / I’ll meet you there. / When the soul lies down on that grass / the world is too full to talk about». Dette diktet er trykket i coveret, men er også det eneste stedett i coveret hvor rumi er nevnt. Resten finner man i presseskrivet. Jeg mener det burde vært flere referanser i coveret om disse viktige elementene rundt innspillingen.
De starter med «The ship», hvor Lufts gitar og Bergströms bass legger grunnlaget for Vidyas vokal, som like godt kunne vært fremført av for eksempel den amerikanske vokalisten Norah Jones (som også har indisk bakgrunn). Hennes stemme er ytterst behagelig å lytte til, og Lufts gitarspill ligger tett på flere av de fremstående, amerikanske gitaristene, som for eksempel Pat Metheny. Og fra start til de avslutter med tittelsporetA «Adi Shakti», er dette en gjennomført og fin plate, hvor vi, som alltid, legger merke til Jon Fälts utmerkede trommespill og Magnus Bergsttröms fine bass-spill under de to hovedsolistene Vidya og Luft.
Dette er en utgivelse jeg har lyttet svært mye på siden den ramlet ned i postkassen. Grunnen til det er, først og fremst, fordi jeg har hatt problemer med å finne helt «fram» i musikken. Jeg leste tidlig presseskrivet, og lette etter noe fra Vidyas bakgrunn som kunne gjøre musikken original, men jeg har hatt problemer med akkurat det. Men Vidya (og Luft) skal ha mye ære for de fine låtene. Og Vidyas stemme går etter hvert mer og mer inn i sjela til denne skribenten, slim at jeg etter hvert forelsker meg mer og mer i vokalen.
Jeg har hørt Rob Luft en rekke ganger de senere årene, spesielt sammen med Ellen Andrea Wang, men også solo (på konsert i Koncertkirken i København), og, ikke minst, på John Surmans seneste utgivelse Words Unspoken på ECM. Og det er først på denne utgivelsen og Surmans utsøkte utgivelse, hvor jeg virkelig synes han leverer noe originalt og spesielt. Og det er egentlig han, som i første rekke, bringer det litt «eksotiske» og «østlige» inn i musikken. Som for eksempel i andresporet «The Field».
Men man trenger ikke ha rumi-diktningen som bakgrunn for å like denne utgivelsen. For etter hvert som jeg lytter vokser de enkelte låtene, og etter mange gangers gjennomspilling, ender jeg opp med at dette er en utmerket plate, hvor Vidya og musikerne leverer utsøkt musikk.
Dette er en plate som trenger tid, men som virkelig åpner seg opp etter hvert, og kommer til å bli en plate som kommer til å surre og gå i skrivestua i lang. lang tid.
Jan Granlie
Vidya (vocal, Fender Rhodes), Magnus Bergström (double bass, vocals), Rob Luft (guitar, vocals), Jon Fält (drums, vocals), Lisa Rydberg (vocals)
