MAIJAZZ. STAVANGER, DAG 3, 5. MAI: Søndager er stille dager i Stavanger. Selv russen brukte nok mesteparten av dagen på å sove ut rusen etter gårsdagens russetreff, mens jazzfolket startet dagen rolig og behersket. Søndagen er også den stilleste dagen på konsertfronten på festivalen, med fem konserter inklusive to ute på Utstein kloster og en barnekonsert.
Brasiliansk i klosteromgivelser
Men vi er jo på jobb, så her er det bare å møte opp der det spilles musikk. Derfor startet vi like godt ute på Utstein kloster på Klosterøy i Rennesøy kommune nord for Stavanger. Klosteret var i sin tid et augustinerkloster viet til Sankt Laurentius og underlagt biskopen i Stavanger. Tidligere brukte festivalen klosteret mye, noe de har nedskalert de senere årene. Men i år var det i bruk igjen, med ikke mindre enn to konserter i dag.
Vi var på den første konserten, og her fikk vi et fint møte med trioen Amigo Tom. Dette er et prosjekt som tar for seg gitaristen Tom S. Lund sin store lidenskap for brasiliansk musikk. Og sammen med vokalisten Eva Bjerga Haugen og saksofonisten og fløytisten Tor Yttredal, fikk vi en avskappet og fin stund i steinkirken.
At prosjektet har fått navnet Amigo Tom, er det flere grunner til. Mest fordi ordet amigo betyr venn, men det spiller også på den store brasilianske komponisten Antonio Carlos Jobim (populært kalt Tom), og på prosjektets frontfigur, Tom S. Lund, og på det portugisiske ordet tom som betyr tone. Lund er ellers en av Europas beste bossanova-gitarister. Saksofonisten og fløytisten Tor Yttredal har vært en drivkraft i jazzmiljøet i Stavanger gjennom mange år, blant annet med Bjergsted Jazzensemble, og har dessuten gjort mange egne prosjekter med egen musikk. Og vokalist Eva Bjerga Haugen er frontfiguren i Fint Fransk Orkester som har gjort stor suksess her på Vestlandet, og hennes prosjekt Stille grender, var en av de beste juleplatene som kom i 2022.
Å være på konsert med Tom S. Lund er alltid en hyggelig og uhøytidelig forestilling. Han pludrer og forteller om sitt forhold til den brasilianske musikken på sjarmerende Solør-dialekt, og som gitarist som tolker den brasilianske musikken er han glimrende. Tor Yttredal er musikkprofessor ved Universitetet i Stavanger, noe man godt kan forstå når man hører hans lydhøre og fine spill, særlig på sopransaksofon. Han bringer det lyriske spillet inn i det brasilianske, med nydelig tone i hornene, og med fint spill både på «vanlig» fløyte og altfløyte. Men mest imponert ble jeg (nok en gang) av Eva Bjerga Haugens vokal, selv om lyden i den lille kirken ikke rettferdiggjorde stemmen hennes godt nok. Hun har «timing», hennes språkuttale hørtes perfekt ut, og stemmen er fløyelsmyk og som skapt for denne musikken. Og sammen med lydhøre Ytterdal og det fabelaktige gitarspillet til Lund, ble dette en svært hyggelig start på søndagen.
Folkemusikkeventyr med coole titler
Camilla Hole (hovedbildet) er en ung saksofonist og klarinettist fra Breim i Nordfjord. Hun har sin egen trio, pluss at hun med dette spesialprosjektet, skrevet for festivalen Pederhusveka i løpet av sommeren 2022, og som ble lansert på plate høsten 2023. Folkjazz-prosjektet «Eventyrferd» er med Holes trio, som foruten Hole, består av trommeslageren og vibrafonisten Knut Kvifte Nesheim og bassisten og synthspilleren Egil Kalman, som denne ettermiddagen var erstattet av bassistenAudun Ellingsen, pluss gjestene Sigrid Moldestad på feler og vokal og Torstein Slåen på gitar og synthesizer.
«Eventyrferd» tar lytterne med på en reise gjennom gamle slåtter og folkemelodier fra Breim, oppdaget i ulike arkiver og bøker. Hver eneste melodi blir transformert til et musikalsk eventyr eller bilde gjennom fantasifulle arrangementer og en åpenhet for lek og improvisasjon, noe som gjenspeiles fint i de originale titlene på låtene, som for eksempel åpningslåten, som var en gravsalme med tittelen «Kampen for tilværelsen», eller springaren «Den dagen han ble bortført av en ufo» eller den gamle låten om geitekillingen, som i Holes versjon ble hetende «Geitekillingen som ville bygge verda i duplo» . Musikernes kreativitet tilfører en egen nyanse til disse bildene og melodiene.
Hole har i likhet med trommeslager Kvifte Nesheim, skrevet musikk for det store ensemblet OJKOS (Orkesteret for Jazzkomponister i Oslo), et orkesterprosjekt som lar unge musikere/komponister få muligheter til å skrive for et større og utfordrende orkester.
Men konserten vi fikk høre i dag var noe helt annet. Komposisjonene, eller de gamle folkemelodiene ble vridd og vrengt, innimellom til det ugjenkjennelige, ved bruk av fri improvisasjon, synthesizerpålegg og vibrafon, enten som intro eller som noe låtene utviklet seg til. Det tradisjonelle ble i hovedsak tatt hånd om av Sigrid Moldestad på feler og vokal og Holes sopransaksofon og klarinett. Som kjent forekommer sopransaksofonen i to forskjellige utgaver – den rette og den krumme. Og den krumme vil alltid bli forbundet med Jan Garbarek. Og når Hole åpner «ballet» med den krumme sopransaksofonen, og gravsalmen, så dukket Garbareks utgivelse Eventyr (ECM, 1981), automatisk opp i bakhodet. Men instrumenteringen er litt annerledes på Eventyr, hvor vi hører gitaristen John Abercrombie og perkusjonisten Nana Vasconcelos. Men allikevel er musikken sammenlignbar. Og Hole åpner i god. Gammel Garbarek-stil, med den norske naturen tett innpå.
Men det endrer seg en del. Særlig i de sekvensene hvor det hele blir mer fritt, og også når Moldestads feler eller vokal kommer inn. Dette er et musikalsk prosjekt de fem musikerne bør videreutvikle. For en samling såpass lekne og dyktige musikere bør det ryddes plass for både på folkemusikk- og jazzscenene framover.
En smakebit med saksofondronninga fra Bergsdalen
Et av de mest vellykkede bandprosjektene på Vestlandet de senere årene er generasjonsbandet Trøen/Arnesen Kvartett. Med veteranen Dag Arnesen på piano, mellomgenerasjonen representert med bassisten Ole Marius Sandberg og ungdommen med saksofonist og fløytist Elisabeth Lid Trøen og trommeslager Sigurd Steinkopf. Lid Trøen fikk for ett par år siden i oppdrag fra Vossa Jazz og jazzfest i Trondheim om å lage en konsert med egne låter. Det ble til programmet med tittelen «New Paintings of Jazz», og det var dette, pluss noen Arnesen-komposisjoner vi fikk servert i kveld.
Denne kvartetten begynner å bli solid samspilt, og de fire musikerne passer bare bedre og bedre til hverandre. Lid Trøen har en fin tone i både sopransaksofonen (den rette), tenoren og fløyten. Hun skriver fine komposisjoner og hun har mange gode ideer i soliene sine. Arnesen er en utmerket komp-pianist. Men i solospillet syntes jeg kanskje han ble litt for udynamisk, og hadde han fått betalt pr. tone, så hadde han blitt søkkrik denne kvelden. Men det kommer kanskje av hans hang til den klassiske musikken, og særlig til Edvard Grieg. I kveld syntes jeg bass-spillet til Sandberg lyste. Han var relativt høyt mikset, men gjennomgående serverte han strålende spill som var med på at de andre også leverte. Det må være en drøm å spille med en så dyktig og kreativ bassist! Og til høyre på scenen fikk vi løst og fint spill fra Steinkopf, og om spillet hans ble noe bedre etter at flyselskapet omsider fikk levert cymbalene, så han kun måtte spille den første halvtimen med lånte «lokk», det kan jeg ikke vurdere.
Når vi i tillegg tar med at ute på Utstein kloster i kveld, spilte den svenske vokalisten og felespilleren Lena Willemark sammen med Karin Nakagawa på koto, Anders Jormin på bass og Jon Fält på trommer, så var det mange kvinnelige musikere i front denne søndagen. Og på konserten på Spor 5 med Trøen/Arnesen Kvartett var så godt som fullt. Så er det bare å håpe på at siddisene kjenner sin besøkelsestid de siste dagene av festivalen, for det har de driftige arrangørene fortjent.
Tekst og foto: Jan Granlie
(Overnatting og billetter for salt peanuts* sin utskremte, er betalt av festivalen).
Amigo Tom (Tom S. Lund, Eva Bjerga Haugen, Tor Yttredal)
Eva Bjerga Haugen
Camilla Hole Trio med gjester
… og på konserten med Trøen/Arnesen Kvartett kom endelig publikum til Spor 5
