Den italienske barytonsaksofonisten Giuseppe Doronzo ble født i 1987 i Barletta, en gammel by på Adriaterhavskysten ved Puglia i Italia. Han begynte å studere klassisk saksofon ved N. Piccinni-konservatoriet i Bari, hvor han ble uteksaminert i 2009. Og i 2011 fikk han prisen «Master on Saxophone» i klassisk samtidsmusikk, som solist ved «N.Rota»-konservatoriet i Monopoli. Gitaristen Andy Moor er britisk, opprinnelig fra Skottland, og har utgitt ei røys av plater i eget navn, blant annet sammen med John Butcher og Thomas Lehn, Terry Ex, Ken Vandermark og Paal Nilssen-Love, Steve Heather, Clayton Thomas og Sofia Jernberg, og han har gjort innspillinger med The Ex, Lean Left og mange flere. Og den amerikanske trommeslageren Frank Rosaly kjenner vi fra blant annet The Young Mothers (Ingebrigt Håker Flatens amerikanske band), nederlandske All Ellington, Dave Rempis og The Luzern-Chicago Connection.
Denne innspillingen ble gjort under deres første møte på Bimhuis i Amsterdam i juni 2022, og vi får et sett på fire kollektive improvisasjoner, selv om det står i coveret at to av låtene er gjort av Doronzo, mens den første og tredje låten er gjort av de tre i fellesskap. Dette er et førstemøte mellom tre musikere, og det starter litt prøvende, som naturlig er, med den kollektive «Neptune». Og vi er umiddelbart inne i et ytterst dystert lysunivers som gjerne kan ha noe maritimt over seg, og det er lett å forestille seg at dette er lydbilder tatt opp et godt stykke under havoverflaten, hvor man kan høre lyden fra tunge fraktskip over oss. Dette er fri improvisasjon som setter oss i et ettertenksomt hjørne, før de glir over i Doronzos «Hopscotch», som fører det dystre videre med et gitarspill som går rett inn i The Ex på sitt mest dystre, og en barytonsaksofon som ligger langt der nede, før det hele endrer seg, og spillet endrer seg til noe Mats Gustafsson kanskje kunne vært med på. Vi får løst og lekent trommespill, som er med på å gjøre låten lettere tilgjengelig, og med det jeg tror er en iransk sekkepipe sammen med den rocka gitaren gjør dette til en spennende sak. Barytonsaksofonen er igjen tilbake (eller har den vært der hele tiden?) og vi får en spennende og fri improvisasjon med mye energi.
Denne går rett over i den frie rockelåta «Magma», som nesten blir et folkeeventyr i fri utfoldelse med hefig trommespill over og under en «myr» av gitar og saksofon, og som passer perfekt til tittelen og som kan være trioens soundtrack til et solid vulkanutbrudd, før de avslutter med «Digging The Sand», den andre av Dorenzos låter, som fullender det mystiske, underjordiske og, kanskje, undervanns-aktige. Her er de igjen litt forsiktige og dvelende i starten,, og kanskje er det her den iranske sekkepipen kommer inn for sammen med gitaren kommer det inn et nytt element i lydbildet vi ikke har hørt tidligere, før Rosaly får lov til å dominere i en sekvens med dystre trommer. Deretter kommer Doronzo inn med sart og fint spill på barytonsaksofonen, og vi øyner en lysning i mørket. Og det er en vakker lysning vi møter. Nesten som å høre Mats Gustafsson i et lyrisk øyeblikk. Men vi blir sittende å tenke på når det vil smelle. Og det virker nesten som at Rosaly gjerne vil at noe skal skje, men Doronzo forblir i det vakre og lyriske, med tungt trommespill bak, mens Moor legger droner på gitaren i bakgrunnen. Så endrer det seg igjen helt mot slutten med mer trøkk i saksofonen. Og så er det slutt og publikum i Bimhuis klapper og jubler.
Jeg føler det nesten er litt urettferdig for oss lyttere å gjøre denne vakre låten til slutt, siden resten er såpass eksperimentelt og tilsynelatende fritt. Men avslutningslåten er en typisk avslutning, hvor bandet gjerne ønsker at publikum skal vandre hjem gjennom Amsterdamnatten, uten å hoppe i kanalene eller gjøre andre dumme ting på grunn av depresjonene som kanskje dukket opp i de tre første låtene.
For dette er en trio som i hovedsak dyrket det mørke i musikken. Men med den siste låten redder de seg fint i land med en nydelig låt.
Jan Granlie
Giuseppe Doronzo (bariton saxophone, irabian bagpipe), Andy Moor (guitar), Frank Rosaly (drums, percussion)
